Hvorfor er det viktigere å ha uendelig
mange valg, enn å ta noen av dem? Husk, å ikke velge er også
et valg...
|
89. Kan du ta liv for
å redde liv?
Øyvind har mindre enn ett minutt på seg til å foreta
et enormt vanskelig valg. Et tog er ute av kontroll og på full fart
mot en pens han står ved. I en tunnel en kilometer unna arbeider
40 mann på utbedring av skinnene. Hvis toget raser inn i tunnelen,
blir de ganske sikkert drept. Toget kan ikke stoppes, men det kan penses
inn på et annet spor. På det andre sporet er det også
en tunnel et lite stykke unna hvor det også arbeides med utbedring
av skinnene. Men Øyvind vet at det i denne tunnelen er det bare
5 mann som arbeider.
Øyvind føler at han ved å pense toget inn på
det andre sporet, bevisst velger å drepe 5 mennesker. Hvis han derimot
lar være å gjøre noe, er det ikke opplagt at det er
hans skyld når 40 mennesker dør. Han må velge mellom
å drepe noen få eller la mange flere dø. Er det ikke
verre å ta liv enn å la være å redde liv? Skinnene
begynner å synge faretruende. Toget nærmer seg i voldsom fart.
Øyvind må bestemme seg. Skal han velge å ta 5 liv eller
skal han la være å redde 40 liv?
Kilde: Phillipa Foot, ‘The Problem of Abortion and the Doctrine
of Double Effect’, i hennes artikkelsamling
Virtues and Vices (Oxford 2002)
Denne tankevekkeren pleier å vekke sterke følelsesreaksjoner.
Noen mener at Øyvind opplagt må pense toget inn på
det andre sporet. Det vil føre til færre døde. Kan
en fornuftig, moralsk person velge annerledes? Andre mener at Øyvind
leker Gud hvis han penser toget inn på et annet spor. Det er ikke
opp til ham å bestemme over liv og død. Det er nok riktig
at vi bør forsøke å redde liv, men ikke hvis det medfører
at vi dreper andre. Hvis vi begrunner drap med at det redder liv, er vi
ille ute å kjøre. Problemet med denne siste tankegangen er
at Øyvind uansett ser ut til å måtte velge hvem som
skal leve og hvem som skal dø. Han er ikke ute etter å leke
Gud, han har ufrivillig havnet i Guds posisjon. Det avgjørende
er ikke om han gjør noe eller ikke, men at det er opp til ham selv
å gjøre noe eller ikke gjøre noe. Uansett er han ansvarlig
for det valg han tar.
Er vi mindre ansvarlige for det vi lar være å gjøre
enn for det vi faktisk gjør? Tenk deg at du ser en gutt som er
i ferd med å drikke av et glass som du vet inneholder gift. Er du
mindre ansvarlig for guttens død hvis du lar være å
stoppe ham enn du ville vært om du aktivt hadde prøvd å
få ham til å drikke? Eller tenk deg en liten jente på
vei ut i en trafikkert gate, og at du bare går videre, selv om du
enkelt kunne stanse henne. Er du ikke medansvarlig for jentas død
hvis hun blir overkjørt? Og er det ikke feil å si at Øyvind
blir ansvarlig for at 5 mennesker dør hvis han penser toget inn
på det andre sporet, mens han ikke er ansvarlig for at 40 mennesker
dør hvis han lar være å gjøre det?
På den annen side må det vel være noe forskjell på
å ta liv og å la være å redde liv? Vil ikke konsekvensene
ellers bli uutholdelige? Hvis vi for eksempel aksepterer at leger hjelper
dødssyke til å dø når de ikke lenger ønsker
å leve, er det vel også akseptabelt hvis leger på en
smertefri måte tar livet av folk som ber dem om det? Har vi ikke
et lignende ansvar for alle de fattige i verden som dør men som
enkelt kunne vært reddet hvis vi uten særlige omkostninger
for oss selv hadde sørget for at de fikk tilgang til rent vann,
mat og medisiner? Det er kanskje ikke så stor forskjell på
det å ta liv og det å la være å redde liv. Men
hvis det ikke er noen forskjell i det hele tatt, må vi kanskje begynne
å se på oss selv som mordere alle sammen.
Tilbake til oversikten. |