Hvorfor er det viktigere å ha uendelig mange valg, enn å ta noen av dem? Husk, å ikke velge er også et valg...
86. Er kunstverk verdifulle i seg selv?
Paul var kunsthistoriker. Han ble ofte innkalt til anleggsplasser hvor man hadde gjort arkeologiske funn. Men ingenting kom opp mot det som nå var skjedd. De hadde oppdaget en grav under sykehuset som var under bygging. En ekspert hadde forklart Paul hva gravkammeret inneholdt. Innerst sto en stor lukket kasse og på den sto det at innholdet var en statue av Michelangelo. Kassen kunne ikke åpnes. Den var dessuten forseglet på alle mulige måter, med kobling til en eksplosiv gass og en rekke sprengladninger.
Kunstverket kunne med andre ord aldri se dagens lys fordi ethvert forsøk på å åpne boksen ville føre til statuen ble ødelagt. Paul måtte også tenke på at man ikke kunne etterlate en så farlig innretning under et sykehus. Det var tydeligvis bare to muligheter: Å flytte sykehuset til et annet sted uten å røre kassen med statuen, eller å ødelegge kunstverket uten å skade andre ting. Paul følte at han ikke hadde noe valg – han måtte gå for det siste. I sitt stille sinn følte han likevel at det hadde vært bedre om statuen hadde fått være intakt, selv om ingen noensinne fikk se den.
De fleste mener at kunstverk har verdi, og ikke bare i økonomisk forstand. Viktige kunstverk er verdt å ta vare på. Enkeltpersoner og institusjoner kan derfor betale enorme summer for å skaffe seg, restaurere eller oppbevare slike ting. Likevel kan vi spørre om et kunstverk er verdifullt i seg selv? Eller må det oppleves for å ha verdi? Det er nærliggende å mene at for eksempel Michelangelos David-statue ville ha vært like verdifull om ingen hadde fått oppleve den. Men hva er et slikt kunstverk godt for? Kunstneren hadde sikkert utbytte av det mens han levde. Men hvem kan ha utbytte av verket etter kunstnerens død, så lenge ingen kan ta del i det?
Pauls knipe handler i bunn og grunn om dette skillet mellom et kunstverk som et godt verk og et kunstverk som skal være godt for noe. Statuen i kassen var sikkert et godt kunstverk. Men hva kan det være godt for at det finnes et slikt verk som ingen får se? En konservator vil si at verden går glipp av noe hvis statuen ødelegges. Anleggsfolkene vil trolig mene at verden går glipp av noe bare hvis det er snakk om et verk som kan oppleves. Et kunstverk som ikke kan gi mennesker noe, har ingen hensikt. Hvis kunstverk er verdifulle uavhengig av om noen ser dem eller ikke, kan man like gjerne legge ned Nasjonalgalleriet, stue kunsten sammen i kjellere, eller selge dem til private samlere! Til dette kan konservatoren svare at det riktignok er bedre om et kunstverk blir opplevd av noen, men at det ikke er uten verdi om det ikke blir det. Et museum man kan besøke er bedre enn et museum man ikke kan besøke, men et museum man ikke kan besøke er bedre enn ikke noe museum i det hele tatt.
Du er kanskje fortsatt i tvil. Må ikke kunst oppleves for å ha verdi? Tenk deg for eksempel at et dødelig virus utrydder alt liv på Jorda og at det ikke finnes liv på andre planeter. Jordkloden ville da vært full av kunstverk, men ingen til å oppleve dem. Blir en slik verden et dårligere sted hvis David-statuen faller ned fra sokkelen og knuses? Vi er kanskje fortsatt tilbøyelige til å si ja. Men grunnen til det kan være at vi innerst inne forestiller oss at vi på en måte fortsatt er del av denne verden, selv om det ikke finnes noe liv der.